Steinar Taubølls fagsider for jus ved NMBU


 

JUS201 - Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett 

 

Se emnebeskrivelse

Emneansvarlig: Steinar Taubøll steinar.tauboll@nmbu.no

Eksamen: 19.12.2017 kl 0900-1230

Pensumlitteratur:  

Norges lover, 2013 eller nyere. 

Morten Walløe Tvedt: Lærebok i forvaltningsrett, alle utgaver. Læreboka går på enkelte områder dypere enn det som trengs i dette kurset. Oppgavene og forelesningsdisposisjonene er retningsgivende for hvilke temaer som er mest sentrale i pensum. 

En alternativ pensumbok, som nettopp er utgitt, er Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes og Terje Abusland: Forvaltningsrett i et nøtteskall. Denne er mer komprimert enn boka til Walløe Tvedt og dekker læringskravene i emnet.

Les om tillatte hjelpemidler på eksamen og hva som kan skrives inn i lovsamlingen



Undervisningsopplegg 2017


Forelesningene er på onsdager fra kl 1415 til 1600 i festsalen i Urbygningen (U215).

Disposisjonene som legges på nett er tematisk inndelt, og spenner ofte over flere dager.

13.09.2017
Tema: Oversikt over faget. Forvaltningens oppbygning. Kompetansebegrepet. Delegasjon
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 2.1-2.3

Disposisjon: jus201 personell kompetanse.pptx

Tekstversjon: jus201 personell kompetanse.rtf


20.09.2017
Tema:  Instruksjonsmyndighet. Habilitet.
Lesestoff og materiale: Lærebok kap. 2.4-2.6

Disposisjon fra dag 1 forts. 


27.09.2017
Tema: Vedtaksbegrepene, Begrunnelse, Klageregler. Gjennomgang av praktiske oppgaver nr 1 og 2.
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 1.6, 4 og 5

Disposisjon: jus201 prosessuell kompetanse.pptx

Tekstversjon: jus201 prosessuell kompetanse.rtf

04.10.2017 

Tema: Saksbehandling og saksforberedelse ved enkeltvedtak. Gjesteforelesning ved advokat Karoline Hagen.

Disposisjon: Saksbehandling og saksforberedelse ved enkeltvedtak.pptx


11.10.2017 Forelesningsfri pga karrieredagen

18.10.2017

Tema: Materiell kompetanse: Legalitetsprinsippet, Domstolskontroll med forvaltningen. 
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 3 og 6

Disposisjon: jus201 materiell kompetanse.pptx

Tekstversjon: jus201 materiell kompetanse.rtf


25.10.2017
Tema:  Vilkår i vedtak og avtaler om myndighetsutøvelse. Gjesteforelesing ved Morten Walløe Tvedt fra Fridtjof Nansen Institutt.
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 3 og 6

Disposisjon: Morten W Tvedt om forvaltningens avtaler.pdf


01.11.2017 

Tema: Klageregler. Omgjøring uavhengig av klage. Ugyldighet Praktisk oppgave 5.
Lesestoff og materiale: Lærebok 4 og 5

(Disposisjon om Materiell kompetanse forts.)


08.11.2017

Tema: Innsynsrett i forvaltningssaker for parter og offentlighet. Miljøinformasjonsloven.  Gjesteforelesning ved advokat Karoline Hagen.
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 4.1

Disposisjon kommer.

15.11.2017

Tema: Skjønnsutøvelse: Utenforliggende hensyn, Usaklig forskjellsbehandling, Grov urimelighet, Vilkårlighet og Uforholdsmessighet.
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 3 og 6

(Disposisjon om Materiell kompetanse forts.)

22.11.2017
Tema:Kommunen fra innsiden. Gjesteforelesning ved assisterende fylkesdirektør Christian Hintze Holm, tidligere ordfører i Nesodden kommune
Lesestoff og materiale: Lærebok kap 2

Disposisjon: JUS201 Kommunen fra innsiden.pptx

29.11.2017
Tema: Om forskrifter. Offentlige organers innbyrdes kamp om skjønnsutøvelse + Oppgaveløsning. Praktisk oppgave 6.
Lesestoff og materiale: "Alt" 

jus201 forskrifter fagmakt erstatning.pptx

jus201 forskrifter fagmakt erstatning.rtf


06.12.2017
Tema: Repetisjon og oppgaveløsning
Lesestoff og materiale: "Alt"

jus201_repetisjon.pptx


19.12.2017 Eksamen kl 0900-1230
Tillatte hjelpemidler på eksamen

 


Studiemateriale


Samlede forelesningsdisposisjoner:

jus201 personell kompetanse.pptx

jus201 prosessuell kompetanse.pptx

jus201 materiell kompetanse.pptx

JUS201 Innsynsrett.pptx

jus201 forskrifter fagmakt erstatning.pptx

JUS201 Kommunen fra innsiden.pptx

Morten W Tvedt om forvaltningens avtaler.pdf

jus201_repetisjon.pptx


 

Oppgavesamling jus201 oppgavesamling.pdf inneholder:

Kontrollspørsmål Repetisjonsspørsmål til kollokvier og egenstudium. Gjennomgås ikke på forelesning.
Praktiske oppgaver 
Noen av disse oppgavene gjennomgås på forelesning.
Teorioppgaver Gjennomgås ikke på forelesning, men noen stikkord her: jus201_repetisjon.pptx

Noen eksamensoppgaver og mønsterbesvarelser fra tidligere år:

Eksamensoppgavene 2011 Se også mønsterbesvarelser: Kandidat nr. 41 og Kandidat nr. 112

Eksamensoppgavene 2012 Se også mønsterbesvarelser: Kandidat nr. 5 og Kandidat nr. 74

Eksamensoppgavene 2013 Se også mønsterbesvarelser: Kandidat nr. 23 og Kandidat nr. 43

Eksamensoppgavene 2015 Se også mønsterbesvarelser: Kandidat nr. 53 og Kandidat nr. 121

Eksamensoppgavene 2016 Se også mønsterbesvarelse: Kandidat nr. 30


 

 


Linker til diverse materiale   

Følg linkene til Sør-Trøndelag og se på forskjeller og likheter mellom de to typene av regional forvaltning. Se spesielt på hvordan fylkeslandbruksstyret fungerer:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Fylkesmennene generelt finner du mer om på www.fylkesmannen.no

 

Ås kommune Besøk kommunens sider og finn ut hvordan kommunen er organisert. Sammenlign med din egen hjemkommune. Den finner du som regel på www.(kommunenavnet).kommune.no. Husk at æøå byttes ut med aoa som for eksempel i www.frana.kommune.no )

Kommunal- og moderniseringsdepartementets sider er en gullgruve for deg som vil vite mer.

 

Pressens offentlighetsutvalg En fin samling av informasjon om innsyn, taushetsplikt og tilgrensende områder. Dette er journalistenes ressursbank..

Postjournalen til Ås kommune Bruk offentlighetsloven i praksis. Klikk deg inn på dokumentene og tenk på hvordan journalistene jobber.

 



Noen av lovene som brukes på forelesning:

Kongeriget Norges Grundlov    Forvaltningsloven   Offentleglova (2006)   Kommuneloven   Plan- og bygningsloven   Jordloven   Tvistemålsloven   Forurensningsloven   Vegloven  Vegtrafikkloven   Viltloven   Friluftsloven  Motorferdselloven  Straffeloven


Dommer

Resten av siden nedover finner du linker og sammendrag til relevante dommer:

 

Isenedommen (Rt-1981-745) Ugyldighet. Urimelighet. Krav til begrunnelsen av vedtak.

Alfred Isene, som trengte tilleggsjord, fikk kjøpe et bruk (bnr. 1) som lå i nærheten, men ikke hadde felles grense med hans tidligere eiendom. Isene hadde i flere år leiet bnr. 1. Fylkeslandbruksstyrets vedtak om å gjøre forkjøpsrett gjeldende ble stadfestet av Landbruksdepartementet. Da Isenes tidligere eiendom ikke alene ga eksistensgrunnlag, mistet Isene og hans sønn sin levevei i jordbruket. Jorden skulle i stedet legges til tilgrensende bruk som tilleggsjord. Høyesterett kjente forkjøpsvedtaket ugyldig. Departementets avgjørelse etterlot tvil om alle relevante forhold hadde vært overveid, jfr. formålsbestemmelsen i jordloven §1. Jordloven måtte forståes slik at det ikke kunne gripes inn med forkjøpsrett i et salg med mindre det måtte ansees rimelig klart at man derved oppnådde et bedre resultat vurdert ut fra lovens formålsbestemmelse. Et så inngripende vedtak som det foreliggende, skjerpet kravene til begrunnelsen. Kjent og viktig dom om kravet til begrunnelse av forvaltningsvedtak. 

Gaupliendommen (Rt-1998-623) Sivilprosess. Rettslig interesse. Forvaltningsrett. Konsesjon

Kjøperen av et småbruk søkte konsesjon. Under konsesjonsbehandlingen gjorde staten forkjøpsrett gjeldende og overdro eiendommen til tredjemann som tilleggsjord. Konsesjonssøkeren anla sak med påstand om at forvaltningsvedtaket om salg til tredjemann var ugyldig. Staten hevdet forgjeves at søksmålet skulle avvises på grunn av manglende rettslig interesse. Selv om en ugyldighetsdom mot staten ikke vil være bindende for tredjemann vil den etter omstendighetene medføre at landbruksmyndighetene tar vedtakets gyldighet opp til vurdering også i forhold til tredjemann og eventuelt omgjør dette. Eksempel på hvordan man kan oppnå rettslig interesse. I denne saken sier Høyesterett at det er tilstrekkelig at man kan oppnå en endret rettslig posisjon, selv om en dom ikke ville gjelde personen direkte.

Iddefjorddommen (Rt-1992-1618) Sivilprosess. Rettslig interesse. Miljøvern.

To private organisasjoner hadde rettslig interesse i å reise søksmål etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §58, tredje ledd, mot to industribedrifter for å forfølge allmennhetens erstatningskrav for ikke tillatt forurensning av vannmiljø i kystfarvann, jfr. tvistemålsloven §54. Det viktige med denne dommen er å se hvorfor FIVH hadde rettslig interesse.

HR-2007-00818-P Inhabilitet i Høyesteretts behandling av Tomtefestesaken i 2007. (Se også Rt-2000-669 for et tilsvarende tilfelle.) Eksempler på hvor vanskelig det kan være å få behandlet en sak i et lite samfunn der alle kjenner alle...

Norsk Balalaikaorkester (Rt-1979-468) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.

Ikke enhver eksklusjon fra forening eller sammenslutning kan prøves av domstolene. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning hadde byretten og lagmannsretten bygget på en riktig tolking av tvistemålsloven §54 når de på grunnlag av den beskrivelse som var gitt av foreningen og dens virksomhet var kommet til at det dreiet seg om en forening av rent privat karakter hvor spørsmålet om eksklusjon lå utenfor domstolenes prøvelsesområde. Et snodig eksempel på at ikke alle tvister kan bringes inn for domstolene.

Bergens Motorbåtforening (Rt-1986-308) Tvistemålsloven §54. Rettslig interesse.

Medlemmer av en båtforening hadde rettslig interesse i å få prøvet et eksklusjonsvedtak. Begrepet rettslig interesse kan ikke avgrenses ved klare og entydige kriterier. Avgrensninger vil bero på skjønn. I grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene. I dette tilfellet ga medlemskapet i en forening økonomiske rettigheter, og da kan domstolene brukes.

Naturfredningsdommen (Rt-1995-1427)  Miljørett. Forvaltningsrett. Domstolenes prøvelsesrett.

Fredning av to vann med omgivelser som naturreservater jfr naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 §8. Det ble forgjeves gjort gjeldende at fredningsvedtakene var ugyldige. Domstolene kan prøve subsumsjonen etter naturvernloven §8. Dissens 4-1. - Uttrykket « spesiell naturtype », krever at området har en viss egenart eller en viss sjeldenhet. - Når det gjelder kravet til urørthet, er det nok at området i dag fungerer som et sant og ekte naturområde, selv om forutsetningene for dette en gang helt eller delvis er lagt av mennesker.

Høyesterett uttaler i dommen en  svært viktig setning om domstolenes adgang til å overprøve forvaltningen: "Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkingen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes."

Utvisningsdom II (Rt-1998-1795) Forvaltningsrett. Utvisning. Strafferett

Utlending som kom til Norge i 1976 som 13-åring, ble besluttet utvist etter å være blitt straffedømt her i landet, bl.a. for narkotikaovertredelser og andre forhold, til fengsel i ett år og to måneder, jfr. utlendingsloven §29, første ledd bokstav b, jfr. §30 annet ledd bokstav b. Han gjorde forgjeves gjeldende at utvisningsvedtaket var ugyldig under henvisning til EMK artikkel 3 (umenneskelig og nedverdig behandling), artikkel 8 (inngrep i privatlivet m.v.) og artikkel 14, jfr. artikkel 8 (forskjellsbehandling m.h.t. rettigheter etter EMK). - Uttalelser om domstolenes prøvelsesrett i slike saker. Forholdsmessighetsvurderingen etter utlendingsloven §29 annet ledd og §30 tredje ledd kan overprøves av domstolene. - Vedkommende hadde kone og tre barn og annen familie bosatt i hjemlandet.Det kommer til uttrykk i dommen at domstolene går lenger i overprøvelsen av forvaltningen hvis vurderingstemaet er av "typisk rettslig karakter", slik som inngrep i enkeltpersoners sikkerhet og familieliv.

Grisehusdommen/Solemskogen (Rt-1934-330)  Domstolenes prøvingsrett. Bygningsloven.

Helseraad hadde - uten at der kunde overføres medlemmene nogen uaktsomhet - urettelig nektet gjenopførelse av grisehus, idet der ikke forelaa tettbebyggelse eller villamessig bebygget strøk, jfr. Aker bygningsvedtekter §34. Spørsmaal om kommunen var ansvarlig for eierens økonomiske tap ved nektelsen besvares benektende - under henvisning til Rt-1902-97 . Dissens. - Hvad er villamessig bebygget strøk? » Viser godt sammenhengen mellom tolkning, fakta og subsumsjon.

Lunner Pukkverk (Rt-1993-528)  Miljørett (forurensning). Tingsrett. Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn.

Et pukkverk ble nektet utslippstillatelse da virksomheten ville medføre trafikkstøy i boligområder i nærheten. Hovedbegrunnelsen for vedtaket var at tungtrafikken til og fra pukkverket ville ha stor trivselsreduserende virkning i boligområder på stedet. Pukkverket forsøkte forgjeves å få kjent vedtaket ugyldig. Etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, §11 fjerde ledd, er det adgang til å legge hovedvekten på trafikkstøy som nevnt. Slike hensyn har betydning på tvers av forvaltningssektorene, som en del av de mer overordnede miljøhensyn som tilsiktes innarbeidet i beslutningsprosessen, jf. prinsippet nedfelt i Grunnloven §110 b. Dommen viser at enkelte hensyn kan trekkes inn i tolkningen av mange lover. Miljøhensyn er nesten aldri "utenforliggende". 

Vaktmesterdommen (Rt-1976-614) Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn.

A var innstilt som nr. 1 til en skolevaktmesterstilling, men B, som ikke var innstilt, ble ansatt. A gikk til sak mot kommunen, men ansettelsesvedtaket ble ikke kjent ugyldig. Både A og B var kvalifisert for stillingen, men skolestyret hadde for B lagt vekt på hans sosiale forhold. Lignende forhold forelå også for A, men dette kjente ikke skolestyret til. Det var uheldig, men kunne ikke føre til at avgjørelsen ble kjent ugyldig. Det var ikke noen feil, jfr. forvaltningsloven §11, at A ikke hadde fått veiledning om at sosiale forhold kunne tillegges vekt, og skolestyret hadde heller ikke forsømt sin undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven §13. Kjent dom om grensen for utenforliggende hensyn.

Skattenekterdommen (Rt-1939-299)  Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn.

Et bystyres flertall hadde nektet å anbefale dispensasjon fra ildsfarlighetsloven for anlegg av bensinstasjon fordi søkeren hadde uttalt at han ikke vilde betale skatt og fordi han på opfordring hadde nektet å gi en skriftlig beriktigelse eller tilbakekallelse. Da der således var tatt utenforliggende hensyn anses nektelsen ulovlig og kommunen tilpliktes å betale erstatning for det ved nektelsen voldte tap. Dissens. - Spørsmål om mulkt for usømmelig prosedyre fra selvprosederende part, domstollovens §198. Godt eksempel på at forvaltningen hadde gått for langt i forhold til lovens virkeområde.

Georges-dommen (Rt-1965-712) Kommunalforvaltning. Bevillinger. Utenforliggende hensyn.

Oslo formannskap avslo i 1958 med 11 mot 10 stemmer blant annet Restaurant Georges' søknad om tillatelse til å drive nattrestaurant. Arbeiderpartiets gruppe (9 medlemmer) gikk samlet inn for avslag og tilføyet protokollen at den stemte mot « blandt annet med den begrunnelse at søkerne og deres faste personale ikke er enige om en forlengelse av arbeidstiden etter klokken ett natt ». Høyesteretts flertall (3 dommere) antok at protokolltilførselen måtte forståes etter sin ordlyd, og at grunnen til at det ikke var oppnådd enighet var at vedkommende fagforbund motsatte seg enhver utvidelse av arbeidstiden. Flertallet antok at det lå utenfor de samfunnsmessige hensyn det var berettiget å ta etter hotell- og rusdrikklovgivningen, at et formannskapsmedlem lot sin stemmegivning bestemme av forbundets standpunkt. Utenforliggende hensyn i et kollegialt organ. Ugyldigheten kommer an på om hvor mange som stemmer ut fra slike hensyn. Om de er mange nok til å "vippe" resultatet.

Frogner Hospits (Rt-1957-86) Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn.

Formannskapet hadde avslått en søknad om hotellbevilling og kommunen ble tilpliktet å betale søkeren erstatning for påført tap med 50.000 kroner. Avslaget måtte iallfall delvis ha vært begrunnet i hensyn som ikke var forenlige med §16 i hotelloven av 25. juni 1935. Eksempel på at forvaltningen hadde gått utenfor lovens virkeområde.

E18-jordskifte (Rt-2000-1066)  Forvaltningsrett. Utenforliggende hensyn. Tingsrett. Konsesjon. Forkjøpsrett.

Landbruksdepartementets vedtak om bruk av forkjøpsrett, jfr. konsesjonsloven §2, ble kjent ugyldig. Forkjøpsretten skulle benyttes med tanke på å nytte eiendommen i vegjordskifte i forbindelse med anlegg av ny trasé for E-18. Uttalt at det lå innenfor konsesjonsloven å benytte forkjøpsretten til et slikt formål. Vedtaket var imidlertid ikke tilstrekkelig begrunnet. Praktisk viktig dom om utenforliggende hensyn i forbindelse med jordskifte.

Mortvedtdommen (Rt-1951-19)   Forvaltningsrett. Grov urimelighet.

4 drosjeeiere fikk sine søknader om nye bevillinger avslått av Samferdselsdepartementet utelukkende fordi de hadde vært passive medlemmer av N.S. under krigen. Det var lovlig adgang for de administrative myndigheter å nekte gamle bevillingshavere nye bevillinger på det grunnlag at de hadde vært straffet for landssvik, idet avgjørelsen måtte bero på et skjønn fra administrasjonens side. Men i dette tilfelle var nektelsen « så urimelig og stridende mot alminnelig samfunnsoppfatning », at beslutningen ble erklært ugyldig, og hver av drosjeeierne tilkjent kr. 10.000,- i erstatning. Under dissens ble departementet også tilpliktet å utstede nye bevillinger. Eksempel på at et vedtak ble kjent ugyldig på grunn av grov urimelighet. Urimelighet påberopes ofte i retten, men det gis sjelden medhold.

Glacier blue-dommen (Rt-1961-297)  Forvaltningsrett. Rasjoneringslovgivning.

Innehaveren av et begravelsesbyrå fikk i 1955 av Veidirektoratet på spesialkvote kjøpetillatelse lydende på « en stk. begravelsesbil ». Han kjøpte en glacier-blue Chevrolet stasjonsvogn - i lokalpressen betegnet som et « dollarglis » og drøyet lenge med å ta den i bruk for sitt byrå. Foranlediget ved skriverier i lokalpressen forlangte Veidirektoratet at han skulle sortlakkere bilen. Da han vegret seg for dette ble vognen avskiltet. Han saksøkte Veidirektoratet med krav om erstatning, men fikk ikke medhold. Dommen gjelder forvaltningens adgang til å knytte plikter til et begunstigende vedtak. Det kan ikke stilles nye vilkår etter at vedtaket er fattet, men i denne saken var pålegget om lakkering bare en presisering av de opprinnelige vilkårene. Dermed var det ingen ulovlig omgjøring.

Trålrederi/Fiskekvotedommen (Rt-1992-1235) Fiskerirett. Forvaltningsrett.

Saken gjelder krav om erstatning for tap som saksøkerne mente de var påført ved at de aksepterte et tilbud fra Fiskeridepartementet om å redusere antall trålere mot å få beholde samme fiskekvoter som før reduksjonen. Dette tilsagn ble ikke overholdt. Kravene ble ansett foreldet både etter §3 nr. 2 og §9 i foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr. 18. - Uttalelser om adgangen til å avgi tilsagn som binder fremtidig utøvelse av forvaltningsmyndighet. Det sentrale ved dommen er dette utsagnet:  "Dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål, har jeg vanskelig for å se avgjørende hensyn mot at det bør være adgang til, i atskillig utstrekning å binde utøvelsen av forvaltningsmyndighet gjennom avtaler eller tilsagn på spesielle områder."

Eskemyrdommen (Rt-1975-620) Erstatningskrav mot kommune - endring av reguleringsplan.

En kommune averterte til salgs tomter og anga at tomtefeltet skulle bebygges med fri villabebyggelse. Kommunen endret senere reguleringsplanen for at en bedrift skulle kunne føre opp bl.a. fire rekkehus på 2 etasjer. Noen av de tidligere tomtekjøpere mente at denne bebyggelse forringet deres eiendommer. De hevdet - vesentlig på grunnlag av avtalerettslige forutsetningssynspunkter - at kommunen var uberettiget til å endre reguleringsplanen og måtte svare erstatning, men fikk ikke medhold. Heller ikke andre erstatningsgrunnlag (forskjellsbehandling og saksbehandlingsfeil fra bygningsmyndighetenes side) førte frem. Et klassisk eksempel på at domstolene har tolket bort en avtale om forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet. Det skal altså svært klare kontrakter til for å binde offentlige myndigheter.

Tjømedommen (RG-1969-325) Formannskapsvedtak kjent ugyldig. Myndighetsmisbruk. Avtalerett.

En formannskapsvedtak om dispensasjon etter strandloven §2 kjent ugyldig. Kommunen hadde brukt sin dispensasjonsmyndighet til å påvirke prisen på et strandareal den samtidig ervervet. Eksempel på at forvaltningen ikke står helt fritt til å skaffe seg motytelser når en tillatelse gis som del av en avtale. Ulovfestede regler om myndighetsmisbruk utgjør en grense.

Alta-kjennelsen (Rt-1980-569)  Verneting og søksmålskompetanse.

Norges Naturvernforbund anla sak mot staten ved Alta herredsrett med påstand om at den kgl.res. som ga tillatelse til utbygging og regulering av Alta-elven, skulle kjennes ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil. Høyesterett fant at Naturvernforbundet kunne opptre som saksøker. Prinsipielle uttalelser om forståelsen av uttrykket «rettslig interesse» i tvistemålsloven § 54.


 




Klar for en pause? Sjekk Steinar Taubølls useriøse side